Bindestrek

Bindestrek (tegn: «-») benyttes ofte i norsk, men det gjelder å vite når den bør – og ikke bør – brukes. Brukes symbolet riktig, kan det bidra til å lette lesingen og tydeliggjøre teksten.

I denne guiden skal vi se nærmere på bindestrekens bruksområder. Bruker du symbolet korrekt, eller er du én av mange som bruker det feil?

Bindestrek regler

En bindestrek kan brukes i mange ulike sammenhenger i skriftspråket. En bindestrek kan blant annet bidra til å lette lesingen.

I tillegg benyttes ofte bindestrek i sammensetninger av ord, for eksempel i sammensatte orduttrykk som fremhever en forbindelse.

Bindestrek brukes også hyppig når man lager sammensetninger av ord der det ene ordet er et egennavn.

Bindestrek for lettere lesning

Bindestrek brukes ofte når sammensatte ord blir lange og kompliserte. Ord som «skoleelev» og «forskningsprosjekt» kan skrives som henholdsvis «skole-elev» og «forsknings-prosjekt». Dette gjøres imidlertid mest på lavere klassetrinn i skolen, for å lette lesingen for barn.

Det er også vanlig med bindestrek i sammensatte ord der tre like konsonanter havner etter hverandre.

Eksempler på slike ord er «trafikk-kork». Ordet kan imidlertid også skrives ved å sløyfe én av de tre konsonantene, slik at resultatet blir «trafikkork».

Mange bruker også bindestrek dersom flere sammensatte ord på rad inneholder samme begynnelse eller ending.

Istedenfor å skrive «bestemødre og bestefedre», kan man skrive «bestemødre og -fedre».

Obligatorisk bruk av bindestrek i sammensatte ord

I noen tilfeller bør du alltid bruke bindestrek. Et eksempel på dette er sammensatte ord som begynner på «ikke».

Vi kan for eksempel nevne «ikke-røyker» og «ikke-person». Det finnes dog noen «ikke-ord» som skrives uten bindestrek. Et eksempel på dette er «ikkeangrepspakt».

Enkelte sammensatte ord eller uttrykk som understreker en forbindelse, skal også skrives med bindestrek. Eksempler på dette er «svart-hvitt», «norsk-engelsk» og lignende.

Sammensatte uttrykk med konjunksjoner, adverb eller preposisjoner skal også skrives med bindestrek. Dette gjelder ord som «berg-og-dal-bane» eller «nær-døden-opplevelse».

Legg også merke til at mange geografiske navn skal ha obligatorisk bindestrek, som for eksempel «Nord-Europa».

Bindestrek i sammensatte ord med egennavn

Sammensatte ord som inneholder et egennavn skrives i mange tilfeller med bindestrek.

Dette gjelder først og fremst ord som dannes ved ordlaging, altså ord du lager selv for anledningen. Eksempler på dette kan være «Vedum-vitser» eller «Cola-smaking».

Jo mer innarbeidet sammensatte begreper som dette blir, jo enklere kan man behandle dem som «vanlige» sammensatte ord uten bindestrek.

Eksempler på slike innarbeidde uttrykk er «selbuvott», «oslodialekt» og «norgesglass».

Bindestrek på engelsk

På engelsk benyttes gjerne bindestrek når man ønsker å knytte sammen to eller flere ord for å unngå tvetydighet eller forvirring. Eksempler på uttrykk der det benyttes bindestrek på engelsk er «up-to-date», «run-down» og lignende.

I det engelske språk benyttes også bindestrek dersom man ønsker å ivareta skriftlig klarhet. Dette gjelder for eksempel dersom et såkalt prefiks er tillagt ordet, eller for å understreke forholdet mellom noen. Eksempler på dette er «co-operate» og «daughter-in-law».

Også i tallord benyttes bindestrek hyppig på engelsk. Dette sees blant annet i ord som «fifty-two», «thirty-one» og lignende. Også når en brøk skal skrives med bokstaver benyttes bindestrek. Eksempler på dette er «three-tenths», «two-fifths» og «one-third».

I engelsk kan man også benytte bindestrek dersom et tallord er implementert i en adjektivisk ordsammensetning. Dette kan for eksempel være «50-hour working week».

Lang bindestrek

Det finnes ulike varianter av bindestreken, og det er som regel lengden som skiller de forskjellige symbolene fra hverandre. Foruten standard bindestrek (-), finner vi normal tankestrek (–) og lang tankestrek (—).

I eksemplene vi nevnte tidligere i denne guiden trenger du kun å forholde deg til standard bindestrek. Når skal du egentlig bruke tankestrek?

Bindestrek eller tankestrek?

Tankestrek brukes i flere ulike tilfeller. Her i Norge bruker vi stort sett kun den korte varianten av tankestrek. 

Det er blant annet vanlig å bruke symbolet dersom du kommer med en innskytelse i en setning.

Et eksempel på dette kan være: «Det er viktig å ikke kaste søppel i naturen – hverken på land eller i vann – om du vil bidra til å være miljøvennlig».

Det er også vanlig å bruke tankestrek under såkalte kunstpauser. Et eksempel på bruk av tankestrek-symbolet i denne sammenheng er: «Hun tok seg fri fra skolen – nok en gang».

Tankestrek blir dessuten brukt for å markere starten på en replikk, og kalles da gjerne for sitatstrek eller replikkstrek.

Dette er vanlig innen skjønnlitteratur, men også innen journalistikk. Tankestrek brukes også når du skal understreke periode eller strekning, som «s. 50–100», eller «12.–14. mai».

Se opp for orddeling!

Bindestreken brukes ofte for å binde sammen ulike orddeler, som for eksempel «Biden-supporter» eller «Trump-tilhenger». Hovedregelen er imidlertid at du ikke benytter bindestrek i ord som er sammensatt. 

Det er først og fremst i de overnevnte tilfellene at du har behov for bindestrek. 

Trenger du en tekst med korrekt symbolbruk? Få skrivehjelp!

Dersom du er usikker på hvordan du kan lage en god tekst, kan Din Tekstforfatter hjelpe deg.

Vi sørger selvfølgelig for at bindestrek og alle andre symboler brukes korrekt, og at teksten din appellerer til mottakeren.

Kontakt oss i dag dersom du ønsker å motta en gratis prøvetekst på 500 ord – enten det er på engelsk eller norsk!