Fortelling

En fortelling kan både engasjere, trollbinde og inspirere mottakeren. Fortellinger har vært en del av menneskeheten siden språket først oppstod. I dag benyttes kommunikasjonsformen blant annet innen markedsføring.

Fortellinger er gjengivelser av en handling, og benyttes de riktige teknikkene kan sjangeren være virkningsfull.

Vi skal nå se nærmere på hva en fortelling egentlig er, og hvordan den lages. Kanskje du har en fortelling på hjertet, som du ønsker å få på papir?

Hva er en fortelling?

En fortelling kan defineres som en litterær kommunikasjonsform som ofte er av det folkloristiske slaget. Som sjanger dekker fortellinger alt fra vitser til heltedikt.

Det som kjennetegner en fortelling, er at den gjengir eller beskriver én eller flere hendelser som organiseres i tid. Som regel vil flere hendelser beskrives i kronologisk (eller ikke-kronologisk) rekkefølge.

I mange tilfeller er en fortelling oppdiktet, og en fiktiv handling beskrives. Dette er imidlertid ikke alltid tilfellet, og enkelte fortellinger gjengir faktiske hendelser.

Skal du skrive fortelling?

Dersom du skal skrive en fortelling, finnes det flere fremgangsmåter som kan benyttes. Både starten på fortellingen, synsvinkelen og innholdet kan i stor grad velges selv.

Også slutten på fortellingen kan løses på en rekke ulike måter. Vi skal nå se nærmere på hvordan en god fortelling kan bygges opp!

Fortellingens innledning

En fortelling kan startes på mange forskjellige måter. Det er blant annet vanlig å starte med en presentasjon av sted, tid og personer. Man kan også starte fortellingen midt i en handling (in medias res), eller å starte med slutten.

Noen velger å starte fortellingen ved å henvende seg direkte til mottakeren. Ellers er skildringer og stemningsbeskrivelser velegnet til å bruke i fortellingens start.

Valg av synsvinkel

En fortelling kan fortelles fra et «jeg»-perspektiv, men fortelleren kan også være usynlig. Sistnevnte innebærer at historien fortelles «utenfra».

Det viktigste er at du er konsis, og ikke veksler hyppig mellom ulike synsvinkler. Gjør du det, kan fortellingen fort bli forvirrende og rotete.

Spenningsoppbygning: Bygg opp spenningen

En god fortelling bør inneholde en konflikt eller et gjøremål. Fortellingens hovedperson jobber gjerne for å oppnå et mål, og kan møte hindringer eller motstandere på veien.

Konflikten eller gjøremålet som beskrives i fortellingen er med på å bygge opp spenningen, som til slutt topper seg. Deretter kommer et vendepunkt, og hovedpersonen vil da normalt sett nå målet sitt. 

Ved hjelp av skildringer og gode beskrivelser kan du bidra til at leseren klarer å leve seg inn i fortellingen. Beskriv alt fra mennesker og dyr til steder.

Du kan også inkludere tankereferater og replikker, noe som gjør fortellingen med livlig og spennende.

Virkemidler i fortellinger

Mange fortellinger blir lettere å leve seg inn i dersom forfatteren tar i bruk litterære virkemidler. Du bør ikke overdrive bruken av virkemidler, men de kan utvilsomt være nyttige.

Litterære virkemidler kan for eksempel være metaforer, sammenligninger, rim, kontraster, gjentakelser eller personifisering.

Slik avslutter du en fortelling

En fortelling kan avsluttes på mange ulike måter. Noen velger å la hovedpersonen reise ut av handlingen, eller til og med dø.

Du kan også avslutte fortellingen med at «det hele var bare en drøm», eller at hovedpersonen sovner. Ellers er det populært med fortellinger som slutter på tilsvarende vis som den begynte.

Dette gir leseren en følelse av at fortellingen kan starte på nytt (historien gjentar seg).

Slutten på en fortelling kan også ta leseren til nåtiden. Dette egner seg blant annet til fortellinger om historiske hendelser.

Fortelling for barn

Mange fortellinger skrives for barn, og leses kanskje som en god-natt-historie på sengekanten om kvelden. Enten fortellingen din er for barn eller voksne, bygges den opp etter de samme prinsippene.

Fortellinger for barn har imidlertid ofte ekstra fantasifulle karakterer eller handlinger. I en fortelling for barn kan for eksempel trær snakke eller mennesker fly. Bare fantasien setter grenser!

Kjente fortellinger

Det finnes mange kjente fortellinger du kan la deg inspirere av. Mange av fortellingene er skrevet for barn, men oppleves minst like underholdende for oss voksne.

Brødrene Grimm er blant forfatterne som står bak mange kjente og kjære fortellinger. Her er noen eksempler på fortellinger for barn:

·       «Martin har en løs tann» (Willi Fährmann)

·       «Jeg skal få en katt» (Wenche Blomberg og Jan-Kåre Øien)

·       «Snehvit og de syv dvergene» (Jacob Grimm og Wilhelm Grimm)

Bjørnstjerne Bjørnson har skrevet seg inn i hjertet til mange nordmenn med sine fortellinger.

Disse fortellingene er ofte inspirert av den norske landsbygden, og har blitt en del av norsk kulturhistorie. Sjekk gjerne ut disse fortellingene som er forfattet av Bjørnson:

·       «Synnøve Solbakken»

·       «Arne»

·       «En glad gut»

Fortelling eksempeltekst

Dersom du skal skrive en fortelling for første gang, kan det være lurt å se nærmere på en eksempeltekst av en fortelling. Da kan du hente inspirasjon, og få litt bedre inntrykk av hvordan oppsettet bør være.

Sjekk for eksempel ut bondefortellingene av Bjørnstjerne Bjørnson, som har en klassisk oppbygning.

Skal du skrive en fortelling for barn, kan det være greit å lese et par eksempeltekster før du setter i gang. Sjekk for eksempel ut Snehvit og de syv dvergene.

Motta hjelp fra Din Tekstforfatter

Det å skrive en fortelling kan være tidkrevende og utfordrende, selv for en forfatter. En fortelling som skrives på en bra måte, kan imidlertid være både inspirerende og spennende for leseren. Mange velger derfor å benytte seg av storytelling innen markedsføring. 

Enten du trenger hjelp med en klassisk fortelling for barn, eller en fortelling som skal brukes i markedsføring, finnes det hjelp å få.

Din Tekstforfatter har engasjerte tekstforfattere som kan korrekturlese fortellingen din, eller skrive fortellinger helt fra bunnen.

Kontakt oss i dag dersom du ønsker å motta en gratis prøvetekst på 500 ord!