Lydmalende ord

Lydmalende ord er fonetiske etterligninger av den artikulatoriske prosessen som fremkalles av et fysisk inntrykk. Det vil si at lyden du eller noe lager som følge av noe annet som skjer i den fysiske verden, er et lydmalende ord.

Dette er et konsept som har mange begrep knyttet til seg. Vi har naturligvis lydmalende ord, men det forkortet også til begrepet ‘’lydord’’. Hvis du derimot har lyst på en liten utfordring, så kan du jo prøve å uttale ordet ‘’onomatopoetikon’’. Det er korrekt fagterminologi for lydmalende ord.

Det norske språket er delt inn i mange ordklasser, og det finnes lydmalende ord i veldig mange av dem. Dette skal vi ta en nærmere titt på i denne artikkelen.

Lydmalende ord definisjon

Lydmalende ord er ord som ligner på språklyden de etterligner.

La oss illustrere det med ordet ‘’blomst’’. Det er et ord du må lære deg å uttale, og når du har lært det, så kan du gå ut i hagen eller til skogen for å finne objektet som er opphavet til dette ordet.

Slik er det ikke med lydmalende ord. Ordene som faller under denne kategorien, har ikke et fysisk referansepunkt i vår verden. Uten dette referansepunktet hadde nok heller ikke den spesifikke språklyden eksistert.

Er lydhermende ord det samme?

Definisjonen på lydmalende ord og lydhermende ord er den samme. På sett og vis betyr det at lydmalende ord og lydhermende ord er det samme, men det er likevel en liten forskjell der.

Som nevnt så er lydmalende ord språklyder som kommer som følge av et fysisk inntrykk. Når disse ordene står alene, så kan de ikke en gang kalles et fonem. Uten en kontekst ville ikke disse ordene ha gitt noe særlig mening.

Med lydhermende ord er det derimot litt annerledes. Konseptet er fremdeles det samme, men her har språklyden utviklet seg til å bli et meningsfullt ord uten at det må være knyttet til en spesifikk kontekst. Lydhermende ord kan altså stå alene i en tekst.

Onomatopoetikon er det klassiske navnet

Korrekt fagterminologi for lydmalende ord og lydhermende ord, er onomatopoetikon.

Onomatopoetikon er et ord som hører til hodebry for veldig mange, for det er jo ikke verdens enkleste ord når det gjelder uttale.

Det er uten tvil en veldig morsom kontrast i og med at det overordnede navnet på en kategori med relativt enkle ord, er så vanskelig å uttale.

Prøv å uttale ordet ‘’onomatopoetikon’’ – tar du utfordringen?

Eksempler på norske lydord

Det finnes utrolig mange lydord i det norske språket. Som vi har sett så kan lydord deles inn i to kategorier, og det er lydmalende ord og lydhermende ord. Disse to kategoriene skal vi ta en nærmere titt på nedenfor.

Lydmalende ord

Lydmalende ord er språklyder som ikke hadde eksistert uten en gitt kontekst, og innholdet i denne kategorien er hovedsakelig interjeksjoner. Nedenfor kan du se noen eksempler på det:  

• Au (når du får vondt)
• Atsjo (når du nyser)
• ZzZzzZ (når du snorker)
• Æsj (når du opplever at noe er ekkelt)

Vi har også veldig mange dyrelyder. Det vil si lydene som de forskjellige dyrene lager, og dette er også lyder som faller inn under denne kategorien:

• Mjau (katt)
• Voff (hund)
• Mø (ku)
• Bæ (sau)
• Ko-ko (gjøk)
• Kykkeliky (hane)

Lydhermende ord

Lydhermende ord er altså lydmalende ord som har utviklet seg til å bli meningsfulle ord på egen hånd. I disse tilfellene kan det også virke som at de lydmalende ordene har falt litt bort. Denne kategorien inneholder mange verb og substantiv:

• Brøle (verb)
• Gurgle (verb)
• Knegge (verb)
• Plask (substantiv)
• Ring (substantiv)
• Smell (substantiv)