Personskildring

I en personskildring blir personene i teksten beskrevet for leseren. Personskildring er en viktig del av arbeidet når du skal gjøre en tekstanalyse. Det kan være en analyse av en kort eller en lang tekst, men dette er like fullt et betydningsfullt element.

I en tekst kan du møte noen få eller mange karakterer. Personskildring er en av fremgangsmåtene som du kan bruke til å bli bedre kjent med hver og en av karakterene. Det vil si at personskildring vanligvis brukes i henhold til skjønnlitterære tekster.

Enten analyseobjektet ditt er kort eller langt, så er personskildring et særdeles nyttig verktøy. Du har også muligheten til å variere vanskelighetsgraden på det, ettersom en personskildring kan bli til med utgangspunkt i flere arbeidsmetoder.

Hva er personskildring?

Personskildring er en personkarakteristikk av en karakter. Når du skriver en personskildring, så består den av detaljer om den aktuelle karakteren. Personskildringen tar utgangspunkt i informasjonen du får om karakteren underveis i teksten.

Du må altså lese teksten i sin helhet, for å kunne lage personskildringer av karakterene teksten handler om.

Hvis du i tillegg tar notater samtidig som du leser teksten for første gang, så kan dette være noe som korter ned på arbeidstiden. Men det er helt opp til deg å velge arbeidsmetode.

Når det gjelder personskildring, så skiller vi mellom to måter å gjøre det på. Det er direkte personskildring og indirekte personskildring.

Direkte og indirekte personskildring

Vi kan altså skildre en karakter på to måter, og det er enten direkte eller indirekte.

Når en forfatter benytter seg av direkte personskildring, så kommer vedkommende med en skildring av karakteren selv underveis i teksten.

Leseren trenger ikke å skildre personen selv, for forfatteren gjør det for deg. Det kan sammenlignes med at noen legger ordene i munnen på deg.

Forfatteren kan også fortelle om karakterene ved å beskrive dem for deg, og det er indirekte personskildring.

Hvis forfatteren bare forteller hvordan personen ser ut og gir deg annen generell informasjon, så vil du om leser være i stand til å dra en slutning på egen hånd.

Hvordan skrive personskildring?

Med utgangspunkt i det vi nevnte ovenfor, så kan vi gi deg et par eksempler på direkte personskildring og indirekte personskildring. Begge formene for personskildring formidler samme budskap, men lengden på skildringene vil variere.

• Han var en kjekk, ung mann.

Ovenfor ser du altså et eksempel på direkte personskildring. Men dette kan også sies på en litt mer utfyllende måte, og det er en indirekte personskildring.

Forskjellen mellom disse er at leseren har større frihet til å danne seg sin egen mening enn ved direkte personskildring.

Her er et eksempel:

• Mannen fortalte at han var 25 år gammel. Av utseende var han høy og hadde mørkt hår. Han oppførte seg pent, og han var veldig høflig.

Personskildring mal

Forskjellen ligger altså i hvordan forfatteren velger å formulere seg. Det er det som skiller direkte personskildring og indirekte personskildring fra hverandre. Begge måtene tar imidlertid utgangspunkt i samme informasjon, så de kan ta også utgangspunkt i samme mal:

• Karakterens navn og alder
• Karakterens utseende
• Karakterens snakkemåte
• Karakterens kroppsspråk
• Karakterens generelle oppførsel
• Karakterens tanker og følelser
• Informasjon om hva karakteren liker
• Informasjon om hva karakteren misliker

Hva er miljøskildring?

Vi har også en annen type skildring, og det er miljøskildring. Også denne typen skildring er vanligst å finne i skjønnlitterære tekster.

En miljøskildring forteller deg hvor handlingen utspiller seg. Denne typen skildring kan inneholde informasjon om geografiske omgivelser og tidsepoken vi befinner oss i når vi leser teksten.

En miljøskildring kan også inkludere informasjon om interiør og natur, da dette er detaljer som kan fortelle oss mye om hvordan de ulike karakterene i teksten lever.